Gravferdskonsulent May Wenche Himle, driver Himle Begravelsesbyrå og har mange års erfaring med å gi avdøde og etterlatte en verdig avskjed. Her forteller hun litt om hvordan det er å jobbe som gravferdskonsulent, og deler noen av sine tanker om hva som kan være viktig å tenke på i forhold til gravferden.
Hva er din rolle som gravferdskonsulent, og hva gjør du for pårørende når de har mistet noen de er glad i?
– Som gravferdskonsulent jobber jeg med å hjelpe pårørende gjennom en svært sårbar og vanskelig tid etter at de har mistet noen de er glad i. Dette kan være en veldig overveldende og komplisert tid, og jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å gjøre prosessen så enkel og smertefri som mulig.
Hva er det viktigste du gjør for pårørende i løpet av denne tiden?
– Det viktigste jeg gjør for pårørende er å lytte til dem og forstå hva de trenger. Dette kan være alt fra å hjelpe dem med å organisere en gravferd til å støtte dem emosjonelt gjennom hele prosessen. Jeg prøver også å være en kilde til informasjon og rådgivning, slik at pårørende kan ta informerte valg om hvordan de vil markere sin kjæres død.
Hva kan pårørende forvente av deg som gravferdskonsulent?
– Pårørende kan forvente at jeg vil være der for dem gjennom hele prosessen, fra øyeblikket de mister noen de er glade i, til gravferden og etterpå. Jeg vil være tilgjengelig for å lytte og støtte dem på ulike måter, og jeg vil også hjelpe dem med å organisere og planlegge gravferden på en måte som passer dem best.
Hvordan bør pårørende markere døden til en kjær person?
-Det finnes mange måter å markere døden til en kjær person på en meningsfull måte. Noen velger å ha en tradisjonell gravferd med begravelse eller bisettelse, mens andre velger alternative markereringer som en minnestund eller en avskjedsseremoni. Det viktigste er at pårørende finner en måte å markere døden på som føles meningsfull og rett for dem.
Hva råder du pårørende til å tenke på når de skal planlegge en gravferd?
– Det er viktig at de pårørende tar seg god tid til å planlegge en gravferd, slik at de får gjort det på en måte som føles rett for dem. Det kan være nyttig å spørre seg selv hva den avdøde ville ha ønsket, og hva som vil være mest meningsfylt for dem selv og deres familie og venner. Det kan også være lurt å vurdere praktiske ting som transport, blomster og musikk, og å sørge for at man har god økonomisk oversikt over hva gravferden vil koste.
Hva kan pårørende gjøre for å håndtere sorgen bedre etter at de har mistet noen de er glade i?
– Det finnes ingen fasit på hvordan man skal håndtere sorgen etter å ha mistet noen man er glad i, men det finnes noen ting som kan hjelpe pårørende å bearbeide sorgen på en mer hensiktsmessig måte. Det viktigste er å gi seg selv tillatelse til å føle sorgen og ikke prøve å undertrykke den. Det kan også være nyttig å snakke med venner og familie om følelsene sine, og å søke profesjonell hjelp hvis man føler at sorgen blir for mye å takle alene.
– Jeg pleier ofte å anbefale en syning. En syning betyr at du som pårørende kan komme inn i kapellet for å se den avdøde i kisten noen dager før begravelsen. Da er den avdøde stelt, kledd og kanskje sminket litt. Dette er en fin anledning for å se den avdøde en siste gang og for å ta et personlig farvel. Dette kan være svært verdifullt for bearbeidelse av sorgen.
– Det viktigste rådet jeg vil gi pårørende er å ikke være redde for å be om hjelp. Det kan være svært tøft å gå gjennom en sårbar og vanskelig tid alene, og det er viktig å huske at det er helt normalt å føle seg overveldet og lei seg. Det kan være nyttig å snakke med venner og familie om følelsene sine, og å søke profesjonell hjelp hvis man føler at sorgen blir for mye å takle alene. Det er også viktig å huske at det ikke finnes noen riktig eller gal måte å håndtere sorgen på, og at det er viktig å gi seg selv tid til å bearbeide følelsene på sin egen måte.
Hvordan håndterer du selv det å jobbe med død og sorg daglig?
– Det kan være en utfordring, men det er også en veldig meningsfull og verdifull rolle. Jeg prøver å holde fokus på det positive og meningsfulle ved å hjelpe pårørende gjennom en vanskelig tid, og jeg finner også trøst i å vite at jeg bidrar til å gjøre en forskjell i livene til de som sørger.
Jeg kan selvfølgelig bli berørt, og føler alltid med de pårørende. Men til syvende og sist er jo ikke dette min sorg. Jeg har lært å sette følelsene litt til side for å fokusere på å hjelpe familien i en svært sårbar situasjon. Man utvikler en profesjonell avstand til situasjonen, slik at jeg kan håndtere emosjonene og gjøre jobben min på best mulig måte.